liker denne delen

..av teksten jeg engang har publisert hit.. Les det, og kommenter om hva dere syns om den?


 

Er det riktig av meg å spørre «Hvor ble alt av?» For jeg syns at en gang i tia hadde jeg alt jeg trengte i livet mitt.Hver kveld før jeg legger meg,så tenker jeg om hvorfor livet mitt ikke kan bli som før,da det var like perfekt som jeg alltid hadde drømt om .Hver kveld så tenker jeg å ber til Gud om at måtte ALT bli som før,da jeg var "verdens beste jente" ,innerst inne vet jeg selvfølgelig at det ikke kan bli som før.

Engang var livet som en dans på roser,alltid når han sa eller skrev noe fint til meg følte jeg meg som verdens mest heldigste jenta på jorda.De dagene vi var sammen var alt bare best.Han kunne si det samme om igjen mange ganger om dagen,jeg syns at det var så utrolig søtt og jeg falt pladaskt for han hvergang.


Jeg så aldri at han ikke mente det,men jeg trudde på han, som alle jentene ville ha gjort hvis de hadde vært i mine sko.Hvergang jeg så han,sto han der så søt og fin ,det så ut som om det regnet hjerter over han,det fine blonde håret hans var alltid velstelt,antrekket skulle matche ALLTID,tennene hans var kritthvite,i de øyeblikkene så kunne jeg ha klart å få stein til å fly,å det føltes som om bilene,trærene og alt som var rundt oss sang : " dere er perfekt ilag,dere er perfekt ilaaag,lallallallalalaaaa"


Jeg viste om mange jenter som hadde prøvd å ødelegge det fine mellom oss.Hvergang jeg hørte noe om han,så spurte jeg han om det var sant.Selvfølgelig sa han nei hver eneste gang,men nå vet jeg at han løy.

Tilogmed så var bestevenninna mi forelska i han,det var først da det kokte helt over for meg...
Men han sa at jeg var den eneste og den peneste han ville ha,å da var jeg som i syvende himmel igjen.
Men han sa at han var villig å gjøre det meste for meg,å da trudde jeg at jeg var verdens heldigste jente..


Etter noen fine måneder,så kom den verste dagen i livet mitt.Akkurat da så trudde jeg at livet mitt var over,for jeg følte ikke noe grunn i å leve mer.Da trudde jeg at verden hadde blitt til et helvette,jeg ringte bestevenninna mi å gråt etter at han hadde sagt de verste ordene på jorda : « Det er over,jeg har funnet meg en ny jente..Hun er bedre enn deg!» Først da begynte jeg å tenke på de dagene hvor vi var sammen,da innså jeg at han skjulte noe for meg,noe som er innmari galt i et forhold.
Jeg følte meg som verdens dummeste jente,han hadde sikkert ledd av meg i mange måneder med kompisene hans.Så jeg følte meg så dum og blond,at jeg løp ned til garasjen våres å begynte å gråte..
Først så gråt jeg,å hørte på trist musikk..Men etterhvert så sluttet jeg å gråte,jeg fant ut at det ikke var vits å gråte for han.
Det var mange som trøstet meg og sa til meg at han var ikke noe å gråte over,det var heller han som skulle ha grått over meg.Men nei,det gjorde han ikke.
 Men forelskelse gjør selv den kloke dum.

2 kommentarer

11.sep.2010 kl.13:39

:-(

Ellen Oline

11.sep.2010 kl.17:30

Anonym: ?

Skriv en ny kommentar

Ellen Oline

Ellen Oline

15, Kautokeino

Hvorfor beskrive meg sjøl? Når du sikkert allerede har din beskrivelse av meg. leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits